Dagen startet bra, det kriblet i fingrer for å få tatt seg en tur, det var en kjølig morgen med 2-3 varmegrader så det ble ikke tur før litt utpå formiddagen. Tenkte å ta en helt enkel tur her hjemmefra, rolig tur Hurumlandet rundt, og slik ble det.
Det var forfriskende med 3-4 varmegrader i lufta, tørr og fin asfalt og solen som varmet så godt den kan på denne årstiden. Det var fullt sett med ullundertøy under både jakke og bukse. Varmeholkene måtte brukes siden jeg alltid kjører med tynne hansker for å ha "følelsen" med holker og håndtak.
Planlagt rute ble da på ca 70 km med både gode svingete områder og litt rett landevei, noe som passer veldig godt på en slik kjølig dag tidlig på sesongen:
Fra Røyken over 23 og ned mot Drammenfjorden og langs Grimsrudveien utover fjorden mot Klokkarstua. Fra Klokkarstua og videre ned mot Tofte, vêr var det to steder med vegarbeid og lyssignal. Så litt venting ble det men ikke mye. Litt grus i veien var det også hele veien men mest rundt disse veiarbeidsområdene.
Ned til Tofte var det flott som vanlig og veien innover Oslofjorden mot Sætre er jo flott som alltid. Det var imidlertid også litt veiarbeid rundt kirken på Filtvet, på vei ned bakken, men ellers er den veien flott. Vel fremme ved Storsand ble det å ta "gamleveien" ned mot Sætre med et par skikkelige gode S-svinger. Videre gikk ferden forbi Sætre og Hurumveien innover mot Åros. Etter Åros vurderte jeg litt på om jeg skulle velge Sundbyveien utover mot Båtstø og videre til Slemmestad. Jeg visste jo så godt at Hurumveien videre fra Åros og opp til Røyken var stort sett veiarbeid med lysregulering, så ja jeg valgte å ta Sundbyveien fra Åros og mot Nærsnes og Slemmestad. Det er mulig det var et dårligere valg enn jeg trodde. Det var jo fortsatt tidlig på dagen og turen ville jo blitt litt lenger tenkte jeg. Men i første høyresving oppover mot toppen før det går nedover mot Båtstø fikk jeg et ublidt møte med en motgående bil. Vi møttes side mot side i svingen og det er liten tvil om at det var Sølvponnien og meg selv som fikk det værst i den sammenheng. Heldigvis gikk det relativt bra, en brukket tommel og blå og gule farger på venstre siden min. Sølvponnien med plastdeler skrapet opp og sprukket og en bøyd gaffel, det var ihvertfall de synlige skadene. Det ble også bevist at hjelmen og kjøreutstyre er veldig viktig når uhellet er ute, hjelmen tok av som den skulle og er helt spjæret. Resten av utstyret er det ikke en skramme på.Nå er snart påsken over, om en drøy uke skal gipsen av men jeg venter fortsatt på hva dommen over Sølvponnien blir fra takstmann. Kanskje blir det å parkere den for de evige jaktmarker ... det håper jeg uken som kommer vil gi meg svaret på.
Uansett, kjør pent dere som er på veien, husk at man begynner sesongen mye stivere enn man avsluttet fjorårets sesong.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar